Skole og tilpasset opplæring

Evnerike barn har, på lik linje med alle andre elever, rett til tilpasset og inkluderende opplæring. Det betyr at skolen skal gi dem både faglige og sosiale utfordringer som gjør at de kan utvikle sitt potensial og oppleve mestring og trivsel. Tilpasset opplæring er et grunnprinsipp i norsk skole, og gjelder også for barn med stort læringspotensial – selv om disse elevene ikke alltid nevnes eksplisitt i lovverket.

Opplæringsloven og skolens ansvar

Opplæringsloven § 11-1 slår fast at "Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at opplæringen er tilpasset, det vil si at elevene får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen uavhengig av forutsetninger, og at alle skal få utnytta og utvikla evnene sine". Dette innebærer at alle elever – også de som har behov for større faglige utfordringer – har krav på en skolehverdag som gir rom for utvikling ut fra egne styrker og interesser.

Skolen har et ansvar for å identifisere, følge opp og utfordre elever som trenger mer enn det ordinære undervisningsopplegget gir. Dette er understreket i flere offentlige utredninger, blant annet NOU 2016:14 og i Utdanningsdirektoratets veiledere.

Myter og misforståelser

Flere seiglivede myter bidrar til at evnerike barns behov blir oversett:

  • "Evnerike barn klarer seg selv." Mange evnerike elever trenger tilrettelegging og støtte for å trives og utvikle seg. Uten dette kan de oppleve underytelse eller mistrivsel.

  • "Evnerike barn presterer alltid godt." Noen skjuler potensialet sitt, mister motivasjon eller faller utenfor både faglig og sosialt.

  • "Evnerike barn trenger ikke tilpasning." Forskning viser at disse elevene ofte har behov for annerledes og mer utfordrende oppgaver – ikke bare mer av det samme.

Slike misforståelser kan føre til at barn ikke får den oppfølgingen de har krav på (NOU 2016:14; Assmus, 2017; Rambøll, 2018).

Hvordan tilpasse opplæringen?

Tilpasset opplæring for evnerike barn handler om å gi dem utfordringer på et høyere faglig nivå, mulighet til å gå i dybden, og å stimulere kreativitet og selvstendighet. Eksempler på tiltak:

  • Fordypning i fag: Dypere arbeid med temaer eleven interesserer seg for.

  • Akselerasjon: Raskere progresjon i ett eller flere fag, for eksempel undervisning på høyere trinn.

  • Tverrfaglige og åpne oppgaver: Prosjekter som krever kreativitet og tverrfaglig tenkning.

  • Prosjektbasert læring: Selvstendige eller gruppebaserte prosjekter med elevansvar.

  • Eksterne samarbeid: Deltakelse i programmer som Newton-rom, Unge forskere, Abelkonkurransen eller samarbeid med universiteter og næringsliv.

  • Mentorordninger eller grupper med likesinnede: For eksempel gjennom talentprogrammer eller lokale nettverk.

Ifølge Utdanningsdirektoratet bør skolen ha systemer for å identifisere elever med særskilte evner og legge til rette for differensiering og fleksibilitet i undervisningen. Det er også viktig å involvere eleven i planlegging og tilrettelegging for å sikre motivasjon og eierskap til egen læring.

Lærerrollen og kompetanseutvikling

For å lykkes med tilpasset opplæring for evnerike barn, må lærere og skoleledere ha kompetanse, bevissthet og gode verktøy. Mange lærere etterspør mer kunnskap om hvordan man kan identifisere og følge opp elever med stort læringspotensial (Rambøll, 2018).

Utdanningsdirektoratet tilbyr veiledere og kompetansepakker som gir:

  • Eksempler på god praksis

  • Verktøy for kartlegging og tilrettelegging

  • Råd om inkluderende læringsmiljøer

NOU 2016:14 "Mer å hente"

Jøsendalutvalget leverte i 2016 en omfattende utredning om barn og unge med stort læringspotensial. Utvalget anbefaler:

  • Økt kompetanse i skolen om identifisering og oppfølging

  • Bedre kartleggingsverktøy og rutiner

  • Fleksible læringsløp og progresjon

  • Tett samarbeid mellom skole, hjem og eksterne aktører

Utvalget understreker at tilpasset opplæring også skal omfatte elever med stort læringspotensial, og at dette må prioriteres i både nasjonal og lokal skoleutvikling.

Les hele NOU 2016:14 "Mer å hente"

Forskning og offentlige kilder